La vida tranquila

Da var det gått hele 11 dager siden siste innlegg, heldigvis er det bare fordi denne gutten ikke orker å skrive så ofte. På tide å sette rævva i sjette gir og fyre av et aldri så lite innlegg. The fact is, det er lite nytt å fortelle dere. Jeg lever mitt vanlige liv med skole mandag-fredag (7.30-2:10), med hjemmelekser hver dag. Sitter ganske lenge med lekser hver dag, mest fordi alt tar lengre tid da alt er på spansk. Fransktimene er ikke så vanskelige som jeg skulle tro, de er mye vanskeligere. Mest fordi læreren er en (lo siento) bitch on wheels. Jeg gjør leksene, bruker lang tid på å få det riktig (for dere som ikke visste det så har jeg aldri hatt fransk før i hele mitt liv), også kommer jeg i timen da, fornøyd som aldri før. Læreren markerer feilene mine, sier noe hissig på spansk til meg og ber meg gjøre alt igjen - fordi det ikke var perfekt. Jaja, skal ikke gå mer inn på det, men hun er i alle fall ikke en av favorittlærerene mine. Det var vanskelig i starten å komme seg inn i en type stå opp klokken seks rutine etter mer enn 3 måneder ferie, men jeg begynte å få det til for en uke siden - så ble jeg syk. Ikke sant, hvordan blir man syk i det klimaet her? Grunnen er at air conditionen i klasserommet blåser rett på meg, jeg sitter visst på den "fryktede plassen" i klasserommet. Har til sammen vært borte fra skolen i 3 dager.

Skolen her har et merkelig system på evaluering av elevene sine. Vi har fire uker med bare klassetimer, også en uke med alle prøvene. Med 14 fag på 5 dager, sier kalkulatoren at jeg har 2,8 prøver dagen. Det er mange det - alle på spansk seffff. Kjemi og matte går fint, after all er ikke tall på spansk. Jeg snakket med lærerene i går ang at jeg ikke er flink nok i spansk til å gjøre det godt nok til å ikke stryke på prøvene (man trenger 70 % korrekt for å ikke stryke), og de har full forståelse - selvom jeg har naila 90 og 95 de siste prøvene(stolt? ja). I skrivende stund går jeg glipp av en kjemiprøve, pga sykdom. Som betyr at i morgen har jeg matteprøve og kjemiprøve,  yeh blir morro.

Nå er det bare litt under 3 måneder til jeg reiser med familien til Guatemala. Vet ikke om jeg har fortalt det før, men de flyttet fra Guatemala for fire år siden, og har siden det feiret jul og nyttår der borte. Jeg gleder meg veldig, savner allerede ferie. I Guatemala i vinterstider er det mellom 5 og 10 grader ute, så det skal bli deilig å få litt kjølige temperaturer!

Språket går fremover det, denne uken begynner jeg og Sonia (vertsmor) med å holde spanskkurs for andre AFS studenter, jaada kult å bli bedt av AFS kontoret om å holde kurs. I AFS er det ikke så mye som har skjedd siden campen, men i morgen er feiring av el Día Internacional de la Paz, som er International Day of Peace. Alle (nesten) AFS studentene kommer hit til hovedstaden, for å feire. Hører rykter om at alle AFS studentene skal få ansiktene sine malt i flaggfarger, blir sikkert spennende. Skal se om jeg får med meg kamera da, blitt lite knipsing i det siste... I november tror jeg det er to AFS turer, en til Pico Duarte (høyeste fjell i karibien, høyere enn Galdhøpiggen!) og Surf Camp på nordkysten, blir supert!! Da er det vel bare å pusse støv av de gamle surfeferdighetene og briljere på brettet.

2 ting


1. Ikke sjekk yr for å sjekke været her, de sier bare regn, regn og regn. Negative unger, her er det soool
2. Her er deres etterlengtede bilder

9 etasjer treningssenter - utenfør døra

Bachata

Drive through liquor store. Ikke bra

Spottet en hai på den stranden på bildene over. 

Haien er visst ikke farlig, sa de. Eller?

Enslig palme i retning Venezuela

Ny Two and a Half Men episode ute, sneiks!

        

En Bror Mindre i Hus

Triste søskner

Da har vertsbror Felipe dratt til Tyskland, med AFS. Når jeg ankom landet visste jeg at han skulle dra en måned senere, men fy så fort tiden har gått. Og så gode venner vi har blitt, kunne ikke klaffet bedre sammen, tror jeg. Han har dratt meg med overalt, jeg møtt nye folk hele tiden og nesten aldri kjedet meg. I følge Facebook har jeg møtt 87 (++) nye mennesker, og jeg tipper 50-60 stykker av dem er på grunn av Felipe. Han trodde helt frem til 10 min før "Go to gate" lyste over skjermene at han skulle hjem 7. Juni, altså fire dager før jeg drar hjem til Norge. Det var alltid digg å tenke på at han kommer hjem før jeg drar, så jeg ser han igjen, men det viste seg at hjemreisedatoen hans er 7. Juli. Så, å si hade ble plutselig mye kjipere enn jeg trodde.  Likevel ønsker jeg han et sykt år, selvom det skal mye å overgå craziness når du flytter fra DR til et annet land... Han reiser med "Bier"og "Natürlich" i språkkunnskaper og en 20 kilos bag, alt lagt opp for et bra år tror jeg. Skummelt å tenke på at om bare 10 måneder er det jeg som drar herfra.... Nå er klokken 21:15 og jeg skal legge meg. Tidlig ja, men både i går og kvelden før har vi festet og feiret Felipe og et par andre som skal hit og dit, så blitt lite søvn på meg i det siste. Og ja, en ting til. Tenkte å slenge på et bilde av lunsjen min her forelden dag. Ganske(syykt) digg.

Menyen sa 16 oz steak. Den var minst 100