fredag 27. januar 2012

I am legend

Langhelg. Pur elsk.

Jeg er altså nå ferdig med min andre skoleuke etter juleferien. Det har vært to lange uker, en del lekser og arbeid og mye hygge. Nå er det endelig langhelg, og da nøyer ikke dominikanere seg med å bli der de er. Alle her i Santo Domingo drar til kystene for å slappe av på stranda. Butikker stenger og folk stikker. Da er det kult med AFS sine regler som sier at jeg ikke får lov til å dra utenfor byen enda. I favør til AFS, så fikk de tøyet reglene litt da, Johannes sitter currently på bussen fra Moca og skal komme ned hit for et par netter. Ærlig talt vet jeg ikke hva vi kan gjøre, ettersom alle løper hver sin vei i dag. Jeg ser for meg scener fra I am legend, en mann spasere rundt i NYC helt alene. Altfor pessimistisk, men jeg er jo litt bitter fordi jeg ikke kan bli med venner rundt i landet. 

Alt tull til side, vi er snart inne i februar, som betyr at jeg bare har Februar, Mars, April og Mai igjen på å gjøre dette året enda råere og morsommere. 4 måneder er jo ingenting, på en tiden skal hele landet utforskes, spansken skal perfeksjoneres og jeg vet ikke hva. Lite tid er det i alle fall.

Som dere kanskje vet, så må vi bruke uniform på skolen. Hver morgen klokken 7.30, imens vi synger nasjonalsangen og hever flagget på flaggstangen, går lærerene rundt og inspiserer oss. Feil sokker? ikke lov til å komme inn i timen. Mangler belte? ikke lov til å komme inn i timen. For langt hår? klipp deg og kom tilbake. Jeg glemte å si at hver klasse står på hver sin rad, med laveste person foran og stigende rekkefølge. Står du feil, blir du vist til plassen din av en lærer. I starten var jeg helt satt ut, for noe nazi greier tenkte jeg. Men nå er jeg veldig vandt til det, det er egentlig ikke noe problem. Men av og til, som i dag, har vi en dag hvor alle kler seg som de vil, og det er kakesalg og litt diverse. Jeg føler meg alltid som i Norge når sånne ting skjer, kjempe deilig å kunne sitte i timen i egne klær. Mangler bare den Dell pcen med Tetris på Facebook, så hadde det vært en perf norsk skoletime. Santo Padre, skal bli avslappende med lange norsktimer og uendelige samfunnsfagstimer når jeg kommer hjem i 3. klasse. 
Ja det stemmer (dvs. jeg håper det stemmer), jeg får godkjent året mitt. Er ikke gjort noe offisielt enda, men Asker VGS sa at det virker veldig lyst for godkjenning av året. YEEEEEEEEESS

Mer ubrukelige greier har jeg ikke å fortelle dere gitt, kan sikkert oppdatere med noen bilder og et par ord etter denne langhelgen. 

keep it strong, 
Jon




mandag 23. januar 2012

Jordskjelv maraton

Tilbake safe and sound, med et smil om munnen og bagasjen full av bønner, tortillas, salsaer og klær. Når sant skal sies, så kom jeg hjem for 6 dager siden, jeg har bare ikke orket å skrive til dere. Vi landet sent lørdag, så var det rett ut med venner. Dagen som fulgte var en søndag = stranden. Vi dro hele familien til en strand som heter Juan Dolio, ligger ca 45 minutter unna huset. Alltid like flott å dra dit. Jeg fikk til og med kjørt Wakeboard for første gang på 5 måneder, utrooolig gøy. Litt forskjell fra å falle i norske vann med den redselen for maneter og det iskalde vannet, til å lande i helt gjennomsiktig vann som holder 28-30 grader. Danza Kuduro ble spilt i bakgrunnen, helt paradis vett! Med lite lyst til å starte opp med skole igjen, sto mandagen for tur med opp klokken 6:30 og alt det styret der. Helt forferdelig, skal jeg være ærlig. Jeg klarte å sovne i hver eneste time, læreren ble relativt pissed, men heldigvis ikke nok til å gi oss lekser, så jeg har hatt en leksefri uke - føltes helt utrolig, ettersom jeg pleier å bruke 1-2 timer hver dag på disse leksene.

En liten endring i timeplanen; Kjemi og økonomi er byttet ut med fysikk, så det er gøy. Skjønner hvorfor du digger det, Ludvik! Det har vært en grei uke, ikke gjort noen store, bemerkelsesverdige ting. Bortsett fra å spise TacoBell da, hele gjengen der kjenner både meg og historien min, hvorfor jeg kom hit og hva jeg vil gjøre etter dette året. Det tar alltid 10 minutter å bestille en "combo número 12, con un taco aparte y un refresco de Pepsi". Jeg spiser alltid det samme, det er allerede slått inn i maskinen når jeg nærmer meg kassen. Minner litt om 4 cheeseburgere, sjokolademilkshake frokosten vår, Christian. Når du kan si "det vanlige" bør det ringe et par varselslys. DERFOR, ikke noe TacoBell        .... på en uke. SKAL klare det.

Februar nærmer seg, som vil si at Mid-Stay campen nærmer seg, som igjen vil si at vi får retten til å reise rundt i landet alene. DA skal det reises da! Cabarete, Puerto Plata, Samaná, Punta Cana, Casa de Campo - høres ut som en drøm. Don't get me wrong, Santo Domingo er kjempe kult, men jeg er litt lei av å være her hele tiden. Å reise betyr at penger flyr ut av vinduet, og når jeg ikke får lov til å jobbe her blir man ganske gjerrig på ting. Er jo ikke forsåvidt noe dumt i det da.

Akkuratt nå, klokken 16:52, dominikansk tid, ristet spisebordet og dermed PCen ganske så kraftig. Enda et jordskjelv, dette er det tredje på under 3 uker. Var litt spennende å oppleve, det minnet meg veldig om dagene i Haugesund med masse jordskjelv. Noe annet sjokkerende er hvor aktive alle dominikanerene er på Facebook, etter 1 sekund med risting sto det over hele Facebook "JORDSKJEEEELV", om SOPA kicker inn er vi dødsdømte, oss dominikanere...

Må ta en matteprøve i morgen, siden jeg ikke rakk å ta den før jeg dro til Guatemala, så jeg bør vel se litt på det. Jeg hadde tenkt til å legge med noen bilder for en gangs skyld, men det skal ikke  være lett nei! Blogspot gir seg ikke uten kamp, og siden jeg har lekser å gjøre, taper jeg vel for denne gang. Ferske bilder ligger på albumet "Lo dominicano tira pa lante no te confunda" på Facebook.

paz

fredag 6. januar 2012

I throw my spanish in the air sometimes, saying ayooo, YO COMPRENDOO

Først av alt; GODT NYTTÅR!
Er endelig på kjent tastatur, kjent PC, føler meg hjemme igjen med mine "æ", "ø", "å". Ah, the little things.

Klokken er i skrivende stund 01:11, jeg ligger nå her uten et hint av søvn. Passer jo greit, i og med at jeg ikke har skrevet på evigheter. Ganske morsomt forresten, å se hvordan ALLE logger på Facebook da klokken blir 01:00 her AKA 08:00 i Norge AKA første skoletime. Facebook er en del av læringen!

Men, let's get on with it!

Sist gang jeg skrev var jeg midt i et rush da alle satt i bilen imens jeg satt og skrev her på bloggen. Jeg får vel beklage igjen, men sånn ble det.
Vi dro altså bort fra storbyen, til en innsjø som heter Atitlan (PRECIOSO), som jeg har nevnt tidligere har 12 individuelle landsbyer, alle med hver sin vulkan. To av dem er fortsatt aktive, så det var jo litt spennende. Vertsmor hadde fortalt at man kunne gjøre alle slags sporter der, så jeg gledet meg veldig. Varmt vann, varm luft, ikke en bølge = WAKEBOARD TIME. Merkelig det der, hverken dominikanere eller guatemalere har ingen anelse om hva det er, heller ikke vannski. En litt skuffet Jon, men det gikk seg til vettu. Vi sjekket inn på hotellet, som lå rett ved vannet. Relativt lite hotell, veldig utradisjonelt, da vi sov 10 stykker fordelt på to rom. Mat og drikke var ikke inkludert, så vi hadde med en SVÆR isboks full av både mat og drikke. Ble ganske mange brødskiver som gikk ned, men det er vel det vi er vandt med, oss nordmenn?

Den kvelden dro fetter Luis, fetter Luis, to venner av dem og jeg ut på "markedsgata", som visstnok var hovedgata i den nærmest liggende landsbyen. Jeg har aldri sett så mange boder i en gate, og hvor alle selger akkuratt det samme. Armbånder, slippers og solbriller. Alt var jo billigere enn hva jeg noen gang hadde solgt de greiene for, så det blir jo alltid til at man kjøper masse man aldri får bruk for - bare fordi det er billig. Kanskje jeg har arvet sunnmørs tankegangen din, far? Uansett da, gutta ville lære norsk. Mer presist "Hvordan går det?", så jeg sa "Jeg er gay" og de gikk rundt og sa stolt "jai ar gay" til alle hvite fjes de så. Var morsomt når de traff på to svensker, da de svarte "Er ni? Va kul". Når folk her ler av mine feil når jeg snakker spansk, har jeg lov til å ta igjen litt vel?
Det ble en tidlig kveld, vi dro tilbake i 12 tiden til rommet, hvor en snorkende vertsfar lå og sov. Jeg ville heller sovet med en lampe i trynet og noen skrike meg i øret enn å høre på snorking. Det er noe med det, et eller annet som ikke funker.

Jeg lå fire timer før jeg fikk sovne, men kort tid etter kom kusine på 7 år klokken 10 og vekket oss alle. Vi våknet til en perfekt dag, så det var jo like greit. Jeg og gutta dro til bassenget, også til innsjøen hvor vi fant et skip/stor båt som hadde sunket - halvveis. For to måneder siden var det en storm som traff cirka midten av Guatemala, og spesielt hardt på denne innsjøen, som gjorde at vannstanden steg 4-5 meter. En uheldig båt, samt noen vakttårn som står nesten under vann. Etter en liten Titanic exploration dro vi med en båt, på tvers av innsjøen (tok en time, store greier!) og over til en annen landsby. Ikke store forskjellen, alle selger armbånd, slippers og solbriller - til samme pris. Kjøpte enda mer crap, også tok vi båten tilbake igjen. Vi la oss alle slitne i sengene og lukket øynene et par timer. Vi hadde bestilt et bord klokken 9, så vi stresset litt da klokka ble 20:30 da. Vi ankommer, og det eneste jeg hører er engelsk. Aldri sett så mange amerikanere på ett sted utenfor USA. Det var deilig da, litt lei av å høre spansk så mye.

Klokken slo tolv, og vi var inne i 2012. Klokken 12:01 var jeg i en ganske mørk gate uten noe særlig folk, hvor to store, bola gutter gikk i retning mot meg. Jeg tenkte "sweet, å bli ranet det aller første minuttet av 2012, det er bare dårlig gjort". Heldigvis kom både vertsfar og onkel ut av det blå, og de snudde. Er jo ikke sikkert de skulle rane meg, men er ikke helt feil å tro det heller. Nåvel, tilbake til hotellet igjen. Jeg og fettere + venner ble invitert til en fest på hotellet, så vi dro dit. Fullt av fulle 50 åringer, ikke noe spess kult. Vi smalt fyrverkeri istede, noe på et litt annet nivå enn hva vi har i Norge. Hadde ikke hørsel etter vi var ferdig. Rett til sengs klokken 03:00 ca, med snorkingen da. Ikke lett, det der.

Søndag kom, og vi pakket bilen, dro til markedsgata og kjøpte enda mer greier, også var det tid for å kjøre de 4 timene hjem. Vi er nå inne i fredag, som vi si at jeg har hatt ca 5 dager uten å gjøre noe som helst. Stå opp, spise, lese, se på tv, spise, spise mer også legge seg. Føler meg i form, te lo juro.

Overskriften er inspirert av Dynamite - Taio Cruz, det jeg egentlig prøver å si er at jeg endelig føler en fremgang i spansken. Jeg har følt at jeg traff "veggen" et par måneder siden, og jeg har ikke klart å komme meg noe særlig videre. Da var det godt å drømme sin første drøm på spansk. Milepæl! Nå mangler bare å telle naturlig på spansk, så erre bankers!

Bilder ligger på Facebook, feel free to stalk.

one love