¿A donde se fue el tiempo?

Ya han pasados 5 meses de estar aquí con AFS, y en verdad no se que pasó con el tiempo, entre haciendo tantas cosas en el colegio, gimnasio, amigos y actividades, se olvida fácilmente que el tiempo se va rápido y que hay que apreciar cada minuto que tienes. Pero ya sé que eso no es interesante para ustedes, así que empiezo escribir lo que he hecho hasta ahora. Hace dos días, nos fuimos a Antigua, una ciudad en Guatemala, más preciso la capital de Guatemala Antigua. Había muchas turistas allá y en verdad me sentí en casa. Vi a muchos rubios y también encontré a unas suecas. Al fin podía hablar un poquito de noruego, aunque me respondieron en sueco. De todos modos, hicimos una vuelta en casi toda la ciudad, compremos unos recuerdos, y fuimos a casa todos cansados cuando tocó la noche. El día siguiente había que descansarse, para hacerse listo para el sur. Todos los primos se fueron a una reunión, y yo me fui con mi mamá y papá al sur para ver unos terrenos y ir a la playa. Aunque me acostumbré a las playas mas nítidas del mundo (las de dominicana), me dio sorpresa la playa donde fuimos. Era negra. La arena era negra - algo nuevo para ese noruego. Las olas eran grandes, el mar era caliente y disfrutemos demasiado. Hoy, o ahora mismo, espero a la familia para irnos a un lago que se llama Atitlan, que contiene 12 pueblos al alrededor, donde cada pueblo tiene su propio volcán. Me han dicho que el lugar es hermoso, y que se hace muchas cosas divertidas allá. Vamos con la familia de mi tío y tía, así que seamos 4 jóvenes con casi las mismas edades. Pasaremos 2 noches y 3 días allá, voy a escribir en el blog cuando regreso.

Todas las fotos están en mi Facebook. Si no somos amigos en Facebook, agregame y veremos si nos conocemos para que puedas verlas. 

Con esto digo adiós, hablamos más tarde. 

Haha sorry alle norske, jeg planla aa skrive like mye paa spansk som paa norsk, men naa skal vi visst dra bort. Derfor rakk jeg ikke skrive noe paa norsk - Google Translate er vel trofast nok til aa gi deg en hjelpende haand. Unnskyld igjen, og bilder ligger paa Facebook. 

peace

Feliz Navidad

Ya que tengo muchísimas visitas a este blog de países hispanohablantes, pensaba que podría escribir unas felicitaciones a ellos en español, ya que ellos no entienden noruego, por lo menos no tanto, aunque algunos han aprendido algunas palabras. Hoy es navidad, y espero que te la pases super bien, pero sobre todo, que tengas un próspero año nuevo con familia y amigos y conocidos. Estos tiempos existen solamente para disfrutar con tus queridos, con comida y bebida rica, y por supuesto los regalos al fin del día. Siguen disfrutar como yo, y haz un comentario abajo si ustedes quieren que sigo escribiendo algunas cosas en español para que entenderían más.
GOZA MUCHÍSIMO!

Hey, sorry for det. Jeg har hatt en del besoek fra mange spansktalende land, som tydligvis bruker Google Translate for aa faa med seg hva jeg skriver. Jeg tenkte aa gjoere ting litt lettere for dem, ettersom det er selveste julaften og saant. Uansett, jeg ville oenske dere alle en flott julaften. I fjor var det ribben som manglet, jeg kan huske vi solgte dansk ribbe paa Meny! I aar er det smoeret. Nei det er ikke tilfeldig, begge aar mangler vi to viktige grunner til at julematen vaar er saa hellig som den er. Alt dette betyr at jeg savner det kjempe masse, ribben er noe vi skal vaere stolt av altsaa. Kanskje vi ikke var foerst med aa preparere og spise den, saa er vi i alle fall reale fans av den. Norsk stolthet, i ovnen i de fleste hjem. Her, derimot, tror jeg det blir grillet biff, med tortillas, chilisaus, loek og god drikke. Jeg klager ikke, ikke i det hele tatt, men det er jo ikke det samme da.

Det aa vaere utvekslingsstudent paa julaften er jo ikke saa lett. Egentlig, saa vil jeg heller sitte hjemme i sofaen, med julesokk full av sjokolade (+ laktosepiller, laktose intoleranse ftw!) og se paa skikkelig barnslig tv som en liten unge. Rundt meg, masse snoe med Ruska(hunden) som loeper rundt som om hun var 10 aar yngre. Slik er det desverre ikke, da er det bra jeg er blitt saa glad i familien min her, og dem i meg (faar vi haape). Juleplanen vaar er aa dra til Onkel Luis og Tante Ely - jepp jeg har funnet ut navnet. Jeg er blitt god venn med Luis og Luis (forsaavidt Luis ogsaa), saa det skal bli en flott julaften uansett. Gaver er ikke kjoept inn enda da, vi lever vel alle i religionen mañana, mañana.

Konklusjonen min er som foelger:
Familie er sterkt undervurdert, jul er flotters uansett hvor enn du befinner deg i verden, selvom; borte bra, hjemme best, ribbe er bedre enn hvilken som helst annen julemat - nei, jeg har ikke glemt pinnekjoett, det er bare det at jeg velger aa ikke skrive om det, da det er liiiite digg. Snoe gjoer 90 % av julestemningen - si deg enig! Julen er forskjellig i alle kulturer, til og med fra familie til familie, men Anker-Vahl-Saxhaug-Solnoer julen ligger lett paa foerste plass. Jeg savner dere alle, og jeg gleder meg til aa se dere alle igjen.

God jul, kos dere altfor mye, spis dere feitere enn grisen som steker i ovnen, soerg for aa faa svoren skikkelig sproe(et must!), vaer mye ute i snoen, og ha et flott nytt aar, skaff dere fyrvaerkeri og vaer litt badass!
Jeg er glad i dere

Luis, Luis og Luis. Mange navn aa huske, mange minner som gjenstaar aa oppleves.

Heads up: Jeg har ikke vaare kjaere norske bokstaver, i og med at PC laderen min tok en altforlang siesta, og jeg sitter derfor paa Felipe's fordervede greie som visstnok er en Hp pc. Derfor, jeg advarer deg! Alt gaar i "ae", "oe" osv, stopp naa hvis du allerede har faatt nok. Hadde ikke gjort noe om du fortsatte aa lese da.

Bueno, 4 dager inn. Flyturen var flotters den, 3 korte timer til Costa Rica, en kjapp burger, og 2 korte timer til Guatemala. Etter noen kvarter med passkontroll og henting av bagasjen, kom vi til utgangshallen. Det luktet kaffe overalt, merkelig det der egentlig. Overalt lukter det kaffe. Digg da. I ankomsthallen sto det trolig 500-600 mennesker, hvor nesten alle var kledd i nasjonaldrakter. Det er kultur det, noe Norge mangler paa den fronten. Det er ikke akkuratt saann at en ankommer Gardermoen, og finner alle sammen i bunader. Naavel, vi fant resten av familien innimellom der. Hittil bestaar den av onkel Luis, tante vet-ikke, fetter Luis og fetter Luis - igjen, og kusine Allison. Foreldrene var naerme aa kalle henne Luisa, men da satte bestermor og bestefar ned foten, mange nok Luis'er som det er. Det hele gjoer ting lettere for meg da, ikke like mange navn aa huske paa.

Allerede paa vei hjem fra flyplassen hoerte jeg et smell som jeg er ganske sikker paa var et pistolskudd. Jeg har hoert tre til hittil, noe man nesten gjoer seg vandt til. Skummelt naar man tenker paa det... Jaja, det er vel saann verden er, alt er ikke som i vaar lille Norge-boble.
Hver dag spiser jeg ny og forskjellig mat, moeter nye folk og ser nye ting. Dette er som en blanding av det aa vaere paa ferie og det aa utveksle helt paa nytt. Familien min er helt raa, og da snakker jeg for saavidt om kjernefamilien jeg har bodd i hele tiden, og alle sammen rundt som bor her i Guatemala. Noe jeg har merket er at aa dra sammen som en familie, paa ferie, hjelper masse paa kjemien og vi er blitt mye bedre kjent bare paa disse fire dagene. Du er heldig om du faar bli med paa ferie med familien din om du er en utvekslingsstudent, det maa jeg si.

Hittil har jeg ikke rukket aa gjoere saa mye, vi har vaert litt rundt i byen, spist et fjell med mat, og egentlig bare slappet av. I gaar var jeg og Gaby (soester) paa fest hos fettere Luis og Luis, saa det var goey aa bli kjent med flere her. Jeg har vel glemt aa si at den ene Luis er 14 aar, og den andre er 18, saa det passer flotters.

Dagens plan bestaar av aa dra til utkanten av byen, og gjoere et eller annet - ikke vet jeg. Sorry for lite underholdene innlegg, kan ikke alltid levere gullord vettu! Mangelen av bilder gjoer vel ikke saken saa mye bedre. Skitt au, skal proeve aa ta noen bilder i dag.

peace


Slitent soeskenpar klokken 06:00 foer avreise



A pile of random words put together in a text I'd like to call today's essay

Med min kjærlighet for dominikansk kaffe, sitter jeg her i en nokså tom leilighet og sipper på koppen slik som enhver voksen mann bør gjøre iblandt. Baggen er pakket og flybilletten ligger pyntelig ved siden av meg. Hvor skal jeg? Guatemala seff.

Flyet drar 8:35 am søndag morgen (skrivende stund: 18:53 pm, lørdag), to timer til San José, Costa Rica - én time venting - 2 timer til Ciudad de Guatemala, Guatemala.

 Rett foran meg er julepynt, til venstre er julepynt, til høyre står treet, over meg henger en nisse fra vifta, i stolen sitter jeg på en jule-pute. Herre, jeg spiser jo til og med julebrød. Sånn har det vært i nesten to måneder, jeg begynner å føle det er på tide å ta ned alt. Julen varer helt til påsken? Føles som at påsken ligger langt bak. Don't get me wrong though, setter pris på julepynten. Det er vel kanskje et tappert forsøk på å få den ordentlige julestemningen. Men alle oss "frosne istapper" fra Norden, "Der borte", vet vel at det er ingen jul uten snø, grøt (uten smørhjerte, way to go Norge!), mandel i grøten (hvis vi ikke skulle gå tomme for det også) og Onkel Carsten-ikke 60-åringen som den originale Hawaii-julenissen. Nostalgia bør vel være overskriften på dette innlegget - litt seint å bytte nå da.

Jeg har alltid prøvd å holde en rød tråd gjennom hvert innlegg. Den er klippet over nå, i hundre biter, slengt på gulvet og tråkket over, så det er vel ingen vei tilbake nå. Jeg får vel fortsette å messe om alt jeg kommer på inni det nokså forstyrrede hodet jeg har. Nei, ikke på den måten, jenter er fortsatt favoritten og absolutt 1. valget. Er du dum eller. Det er forstyrret fordi spansken ikke sitter perf enda, som betyr at jeg tenker på alle slags språk, engelsk, norsk og spansk. Alt skal organiseres og oversettes innimellom ørene før de forlater leppene med en awkward norsk-spansk uttale. "No now, you're being to hard on yourself", ja det stemmer. For jeg er egentlig fornøyd med spansken min, er på nivå med italienerne, som er å begeistre seg av. Likevel skal det tenkes litt ekstra før jeg får sagt akkuratt hva jeg mener, og det begynner å bli slitsomt. Ja, da glemte jeg hele poenget med dette avsnittet, vi fortsetter;

Hva skal vi snakke om nå da. Dominikansk musikk kanskje? Kjører på med det. Her hører alle på all slags musikk, og Swedish House Mafia er blant favorittene fra House-sjangeren. For dere som ikke vet noe om Swedish House Mafia (hent deg inn/opp i ringa!), de er fra Sverige. Söta brishan. Ellers så hører de veldig mye på Merengue, Bachata, og noe som heter Dembow. Alle rundt meg sier Dembow er "chopo", som betyr at det er sånn "fattig musikk, sånn som de fattige hører på". Noe av den råeste musikken jeg har hørt, sikkelig down to earth, men ikke så jordnær da. For dere som ikke tok den vitsen, så var det en norsk(blond) jente som sa det på tv-programmet Paradise Hotel. Åh, patriotismen bobler frem. Stolt av å være norsk! Nei, tilbake til tema. Dembow er kult, virker litt aggressivt, men kul musikk. Hoftene til dominikarene er utrolige, koreografisk sett altså. Jeg henger fortsatt ikke med, dansene er faktisk ikke så kompliserte heller. Kanskje jeg som er elendig, fullt mulig.

I og med at jeg absolutt ikke har en agenda å skrive ut av, og om jeg skulle hatt det ville den vært relativt tom, tenker jeg på å si farvel for denne gang. Neste gang vi snakkes er jeg med føttene plantet på guatemalsk jord. Forresten; Guatemala has one of the highest violent crime rates in Latin America. In the first seven months of 2011, approximately 42 murders a week were reported in Guatemala City alone. Det sier i alle fall http://travel.state.gov/travel/cis_pa_tw/cis/cis_1129.html, bisken søker spenning!

Skal legge meg under senga, med låst dør og tildekkede vinduer. Kan jo ikke la dere 100-150 daglige lesere bli sittende igjen uten bloggeren til bloggen-med-det-rare-navnet.

Vi snakkes seinar,

Jon

Wrestling with the blank page

Når sant skal sies, så har jeg ikke mye å fortelle dere. Jeg skriver da av to grunner:

1. fordi jeg har to eksamner i morgen, og orker ikke øve.

 Bedre å late som at jeg ikke fikk tid pga bloggingen. Fin unnskyldning. 

2. Dere er vel sultne på nye ord, kan jeg tenke meg...

Skolevis er jeg i en ganske vanskelig periode, hvor vi skal ha "tentamen" i alle fag innen 19. desember. 13 tentamner som de har presset inn på 6 dager er fascinerende fucka. Det har seg sånn at hver prøve er på 2 timer, ikke en norsk tentamen på 6 timer, heldigvis. Men vanskelig er det sikkert og visst. Herregud a, 200 sider om dominikansk historie, bøye 8 verb i fortid, nåtid og fremtid på fransk, kunne det dominikanske demokratiet inn og ut, minimun 5 filosofiske sider om en eller annen Augustin, et maleri som skal males,  woah litt av et styr. Jeg har to lyspunkter da; Jeg slipper å gjøre kjemi eksamen fordi jeg har fått over 95 % hver måned, og jeg skal til Guatemala på søndag. På mandag, altså 2 dager siden, hadde vi eksamen i spansk, som var grenseløøøst vanskelig. Jeg hadde pugget det vi fikk beskjed om, men prøven handlet om noe helt annet. Uten hverken ordbok eller notatark gikk det ganske i dass - ikke nok med det; Det er visst slik at vi får 12 spørsmål, og man skal velge bort 2 av dem. Det forsto ikke jeg før etter jeg hadde levert. Da sa læreren at hun skulle fjerne de to oppgavene jeg gjorde det best på, for å gi meg en lærepenge. Tett ubridd lism, lite fett.

I går hadde vi engelsk eksamen, ikke noe særlig vanskelig. Present tense, write a paragraph, "I have/has a dog" - den slags tøv. Noe som er noteworthy, er at på mandag kjøpte jeg, for første gang i mitt liv, en bok av egen vilje. Vet ikke hva som skjer med meg jeg, folk forandrer seg tydligvis. Dan Brown - La Conspiración ble valget, jepp du leste riktig. Spansk tittel = spansk tekst = jon er stolt = det bør du også være mor. Tjukk er den også, 669 sider. Jeg har som mål å snakke flytende spansk når jeg legger den på hylla ferdiglest, så om 609 sider skal jeg skrive et innlegg om spansken min, kanskje også slenge inn et video-blogginnlegg også, hvis ikke det blir altfor kleint. Og ja, du leste riktig igjen - jeg har lest 60 sider allerede. Sidene flyr når man sitter på taket her i sola. Blitt mindre tid til å lese til prøvene, men skitt au(stilfullt å si), jeg gidder rett og slett ikke å bruke dagene mine på å øve så mye. Stryker jeg så stryker jeg, er ikke værre enn det.


Stygg som den er, så ligger Cívica boka og stirrer på meg, venter på bli lest med engasjement. Ved siden av fransk boka, og ved siden av den igjen ligger historieboka. møkk


Bilder fra året ligger på her, link til bloggen til tvillingbroren min i Sør-Afrika ligger her.


Chau, adios, hasta luego, nos vemos, hablamos, cuidate etc.,

Jon "el vikingo" Solnør

Hvor du finner bildene

I og med at Blogspot skal være så utrolig vrang og umulig(klager ikke btw), så har jeg laget en Flickr-side hvor du kan se alle bildene fra året. Jeg kommer til å legge ut bilder der regelmessig. Jeg vet det blir mye stress, men ERRU keeeen på å se, får du nesten gjøre det. Give some, get some, ya know?