En hilsen og en oppdatering

Da var denne gutten satt på skolebenken igjen. Opp klokken seks, fresh som alltid. Sov forresten tre timer natt til første skoledag, det viste seg at å snu døgnet er ikke så lett allikevel... Anyways, en kald dusj (ikke noe varmt vann om morgenen) og to pizzastykker senere var jeg på vei til skolen, litt nervøs. Vi sto på fotball/basketbanen alle 300 elever, fra 6 år til 17-18 år og hørte på rektor og andre lærere snakke om hvordan året skulle bli, hvordan vi har blitt voksne og skal ta ansvar for egen læring, du vet, den prekenen alle lærere elsker. Deretter heiset de flagget, alle med hånden på hjertet, og sang nasjonalsangen. Jeg antok at det var noe de gjorde siden det var første dag, så når jeg så på timeplanen at morgendagens time skulle starte 7:45, så møtte jeg opp 7:45. Lite kult å komme midt under nasjonalsyngingen, men jeg er vel unnskyldt i og jeg er en AFSer… Hva som er ganske sykt er hvor høylytte de er i timene. Det høres ut som de krangler hele tiden, men de sier bare ”that’s how we dominicans talk. Get used to it”. Det er helt umulig å jobbe i, men det vel bare enda en liten utfordring å takle.

Tenkte også å skrive en hilsen til bror som reiser om noen timer. Ha det drit kult, blir sikkert stress i starten med klikk-klakk språk, null internett og 0,5 % med engelskferdigheter, men det burde gå bra. Alle her er spente på oppdatering, spesielt hostmom om hvordan Afrika er, hun elsker det visst!! GOD TUR

Mer gidder jeg ikke å skrive, dessverre! Klokken ble mye og jeg har matteprøve i morgen (jepp, andre dagen)…

Vi blogges, er det visst vi bloggere sier! tehe

Esperando la tormenta Irene

For dere ikke-spansktalende, så betyr tittelen på dette innlegget "ventende på stormen Irene". Glad we got that clear, now let's start.

Mail fra AFS: 

Hello again guys,

We are still on high alert and hurricane Irene is now a level two Hurricane. Tomorrow things will continue as today, so no school yet.


Irene kommer altså på besøk, heldigvis ikke inn til hovedstaden. Alt vi har opplevd i løpet av natten og i dag har
vært et massivt regnvær. Etter hva jeg har forstått reiser den videre nordover mot Florida og oppover statene hvor den skal gjøre større skade enn her. Det er flere AFSere nordover i landet hvor orkanen skal herje mest, men de har ikke gitt noe spesiell lyd av seg(mulig et ille tegn??), så jeg antar at alt er bra.

http://www.nhc.noaa.gov/graphics_at4.shtml?5-daynl (se link for mer info)

Regnværet her derimot setter en god stopper for skolen. Jeg skulle egentlig begynt i dag (23 aug), men skolen byttet skolestarten til 29. august. Kanskje bra, i og med at jeg hadde glemt å kjøpe praktisk talt alt jeg trenger i løpet av en skoledag. Alt er heldigvis innkjøpt nå, er klar for en skikkelig hverdag nå!! Forresten, har blitt medlem av et treningssenter, så det skal nok bli litte grann trening innimellom fastfood måltidene... Har ikke helt funnet ut om fastfood er en vanesak eller noe man blirdritlei av, så det gjenstår vel å se. Flere ganger i uken kommer hushjelpen Casilda, og hun pleier alltid å lage dominikansk mat, så det er alltid noe jeg gleder meg til.

De siste dagene har gått for det meste i å trene, spille fotball og spise. Og forresten, var på en slags fritidsklubb her om dagen. Den var ikke som du kanskje tenker, med kids som spiller CS og et biljardbord. Der var det golfbaner, fotballbaner, tennisbaner, bassenger, restauranter - ja ganske mye. Men jeg får selvfølgelig ikke vist bilder, da kabelen fra kameraet til PCen er i en eller annen eske på vei fra Norge og hit. Noen bilder har jeg i alle fall tatt med min vakre blackberry, så de kommer i en fleng nedover her. enjoi

Tatt for en liten stund siden, 

nabolaget heter Bella Vista for en grunn:):)

Punta Cana, Pitbull, Calvin Harris, Skoleuniform

Safely returned fra Bavaro, Punta Cana. Flott hotell og sånt da, våkne om morgenen, legge seg i solen i et av de mange bassengene, gratis i baren(seff). Helt rolig frem til ellevetiden da en haug Gringos (Americans eller look-alike american) begynte med Aerobics i bassenget. Som AFS student var jeg nysgjerrig, men holdt meg likevel godt plantet i vannkanten med colaen i hånda.

Etter en kort time med sprellende amerikanere doing their thing, tok Bruno, Felipe og moi på oss en dykkervest (skikkelig stuff, tank og alt) med snorklebriller og dykket i bassenget. "Take five minutes in the pool, if you like it we'll go into the sea" sa dem. Kostet ikke mange dollarene, men jeg tok ansvar, hehe. Dykking er kult og er definitivt et sertifikat jeg skal ta, men fem minutter i et basseng er aldri nok til å dykke ute i havet. Tok en raincheck på den, og vi prøvde ut det karibiske hav. Det holdt rundt 30 grader, drit chill. Men etter et par sekunder hadde vi ti fisk hver som angrep oss fra alle kanter, og når en lirker seg inn i badeshortsen var det på tide å gå opp gitt.

På veien til og fra Punta Cana (4 timer i bil) var det utrolig tydelig å se forskjellene her i landet. Jeg har sett både rikdom og fattigdom før, men aldri så tett inni hverandre. Skikkelig slumområde, mennesker uten armer eller ben selger sine egne skosåler for å overleve, 2 min senere ser du det største huset du kan tenke deg, skamklipt plen og tjenere løpe rundt hele tiden. Den materielle forskjellen var stor, men den forskjellen som var enda større var forskjellen på folkene. Det var fascinerende å se hvor lykkelige de fattigste var, kontra de rikeste. Tror vi har mye å lære fra de som ikke har noe, da de setter pris på ting så mye mer enn hva vi gjør. Men det står i skolebøkene, dere får lese mer der lehom.

Planene fremover. Ettersom det står skoleuniform i overskriften betyr det at jeg har fått skoleplass!! Bærer stolt Mundo Maria Montesorri emblemet på brystet, med svarte bukser (nope, ingen shorts. Til og med gym i bukse, skal bli varmt tror jeg..) og svarte sokker. De er strenge på alt med uniformen, til og med håret skal være kort. Gym i denne tempen blir utfordrende, men ikke like mye som fransk. Jepp, skal undervises i fransk - på spansk. Men, som en vis mann en gang sa: Den eneste feilen er ikke å prøve lenger. Prøver å ta ting på strak arm, så skal det nok gå fint skal du se. Glemte å si at skolen begynner 25. Aug, gleder meg litt da.

Videre har jeg blitt fortalt at Deadmau5, Pitbull, Enrique Iglesias, The Killers, Britney Spears, Calvin Harris og Akon kommer en tur og skal ha hver sine konserter, så nok å glede seg til antar jeg. Først ut er Pitbull og Enrique Iglesias, fulgt av Calvin Harris og brors (Felipe) avreise til Deutchland.


Nå til dere som tenker på utveksling. Om det er dette året eller neste, eller noe dere drømmer om i fremtiden;
"Det vanskeligste skrittet på enhver reise er det første" - søknaden(hehe). Kom deg gjennom den, intervjuet og alt stress, så skal jeg love deg at du ikke vil angre. Utveksling kan kanskje virke skummelt, og et altfor stort steg å ta når du bare er 16/17 år. Men lurer du på om du er typen, eller om du vil, kast deg ut i det. Hva har du å tape? Hjemlengsel vokser du av deg, blir det for mye tar du bare en tidligere billett hjem. Hva du har å vinne på ett år ute er så veldig mye mer enn hva du har å tape. Og tenk stort. Lær deg ett nytt språk, mandarin, spansk eller zwahili for den saks skyld. Språket sitter etter et par måneder, tro meg. Det er når du reiser at du klarer å se på Norge fra et helt annet perspektiv, og hva jeg har sett er at vi er altfor kalde og lukket overfor ukjente. Uansett hvor du drar i verden, språkløs eller ikke så får du deg venner, kjapt.

Det var mine ord for kvelden,
god natt/buenas noches eller god morgen eller hva enn det er der hjemme!

Forresten, jeg glemte kabel fra kameraet til PCen, så bilder kommer når pakken fra Norge kommer. Bildene fra forrige post er derfor ikke mine (busted), så stor takk til Maja Thompson (fellow AFS Norge student her i DR).

peace

Hjemme bra, borte best

På tide å oppdatere bloggen følte jeg. Sist fredag var det tid for AFS Orientation Camp. Oppmøte presist klokken 10 på AFS kontoret, i alle fall så presist som de får det her nede. Bussen dro vel rundt 12, en halvtimes tur opp i fjellet. Porten til Villas Matatá åpnet til det slækkeste stedet jeg har sett hittil. Stort hus, omringet av palmer, basseng, jacuzzi og ellers stort uteområde. Vi er i alt 77 elever fra hele verden, spredd utover øya. The majority av alle sammen kommer fra Italia, Tyskland og Thailand. Alt i alt et kjempe opplegg, mye fritid men samtidig mye program om "How to survive in the Dominican Republic".





Lørdag kveld var det bursdag til en av dem som jobbet på området, så det ble bursdagssang på ikke bare spansk, men thai, tysk og italiensk også. Norsk ble det også, så det var nok stas for bursdagsbarnet. Senere fant Jorge Lulo (AFS frivillig og nasjonal DJ) sitt ess og det ble dance lessons i merengue.

Frokost kl 8 sharp, trodde i alle fall vi, er fort å glemme at folkene her ikke har peiling på hva tid i det hele tatt er. Sen frokost, sol og folk konkluderer vel hele helgen, så vi var alle kjempefornøyde.

Vi er i alt fem norske, Julianne, Johannes, Julie, Maja og meg. Bra gjeng, gode venner og alt det der :)


Valget var opp til meg om jeg ville fortsette å bo her hos Zulas, eller flytte til noen andre. Bestemte meg for å bli her, og er veldig fornøyd. Felipe drar allerede 8. september, litt kjipt men da har jeg allerede vært på skolen i 17 dager, så tar det heeelt piano.


Sorry for dålig layout og slikt, men orker rett og slett ikke å styre mer, blogg er obviously ikke noe for meg!!
Oye, fikk nettop høre, type 10 sekunder siden, at vi bestiller hotell i Bavaro, Punta Cana for helgen, så det blir nice. Blir første gang på stranda her, ikke dårlig å starte med verdens beste (som det sies). Lover å oppdatere etter helgen, har sikkert en del å dele når den tid kommer.



UNTIL THEN,

News Flash

Par oppdateringer. Null bagasje, derfor ingen klær. Jeg bruker opp klærne til bror, så snart står han igjen uten klær... Målestokken bikker 35 grader, sol og palmer så trenger ikke så mye mer enn shortsen og tskjorten i sekken fra reisen.

De spiser mye fastfood her, KFC til frokost i går og slikt, men er vel en del av kulturen sier vi...
Alt er bra med meg, lærer mye spansk hver dag, så det er bueno. Beklager mor og far, hjemlengselen har ikke streifet meg engang enda, er altfor mye å gjøre. Men, døgnet har bare 24 timer så jeg får med meg så mye jeg kan - blir lite søvn da. Til dere som tror at dere får tilbake en fried norwegian får dere tro om igjen, alle her hater å være i solen pga varmen, så tydligvis er det heller tv med AC på fullt enn tanings.

Mami viste meg rundt i dag, tok et par taxier, som er et kapittel for seg selv. Hvem som helst kan kjøre taxi, de har ikke taksametre og på maks i dag var vi 9 stykker i en fem-person bil. Jeg og mami foran og en haug med andre bak. Det andre er at selvom de liker å tro at det finnes regler i trafikken, er det ingen som følger dem. Og da mener jeg INGEN. Er helt sykt, skal krysse en bitteliten vei og jeg står der i veikanten med hjertet i halsen. Det er motoconchos over alt (taxi mopeder), som kjører overalt det er plass - du er ikke trygg i din egen oppkjørsel engang. I hvert veikryss kommer det barn uten armer og bein og trygler om penger, men fått streng beskjed om å aldri gi dem noe. Fattigdommen er utbredt, og det er tydelig at orkanen som passerte for ett eller to år siden, gjorde skade på mange familier.

Må også huske å si hvor kult det er å prute på alt her, føler meg litt boss i blant!!

For å konkludere mine første dager så har de vært syke, helt forskjellig fra Norge. Fortsetter det sånn her går året altfor fort, husker så vidt alt jeg har gjort når jeg legger meg. Pero es bueno eso, begynner å få en  del venner her også, så chill å ikke være heeelt alene.


Hasta mañana 
- The Caribbean