søndag 30. oktober 2011

2208

Det er mange timer det. 2208 timer - 132480 sekunder. Så lenge har jeg vært her. Eller lettere sagt, 3 måneder er DOWN! Som dere allerede vet, som kanskje hvert eneste innlegg hittil har handlet om, så aner jeg ikke hvor tiden er blitt av. Skal derfor ikke gå noe særlig inn på det, men heller inn på hva denne vikingen har brukt tiden sin på her nede i solfylte karibien.

Kan vel starte med begynnelsen av måneden da. Jeg er Senior på skolen, som da vil si at alle har graduación i slutten av året. Hver skole har sitt eget navn for oss seniors, noe som vi velger selv. Minner mye om russeopplegget vi har i Norge. Vi brukte ca 2 uker på innbetaling, finne navn, lage tskjorter også videre, også videre. 14. oktober var det da avdukning(norsken min rustner, sorry for det) av navn. Vi dro alle til en venns hus, hvor vi fikk t-skjortene. Alle hadde navnet/kallenavnet sitt bakpå, hvor jeg da har navnet "El Rubio" bakpå(blondie). Anyways, vi gikk alle ut av huset, og fikk øye på bilen som skulle frakte oss til skolen. Det var vel mer en pick up truck, men svæære høyttalere bak. Vi klamret oss alle rundt bilen, med en kompis fra klassen kjøre en 4-hjuling foran for å lede vei. Vi satte på høy musikk, med gutta på taket med mikrofoner og skikkelig liv. Vi kom til skolen, hvor alle 200 elevene sto på fotballbanen. Jentene i klassen dro av en dans, og når lærerene ble med gikk det i alle fall opp for meg at jeg ikke var hjemme i Norge. Det ble holdt taler, vi ropte CYGNUS on the top of our lungs, og det var skikkelig liv. Cygnus '12 er forresten navnet vårt, betydningen aner jeg ikke hva er, men hey; det klinger bra i alle fall!!





På vei til skolen



God-blikket, God-håret

CYGNUS '12

Et par uker gikk med skole, lekser og trening, og det var på tide med en aldri så liten skoletur. Forrige fredag(21. okt) satte vi oss på en buss fra hovedstaden og innover i landet. Etter en to timers busstur befant vi oss i fjellene av Jarabacoa. Gutta og jentene fordelte seg på hvert sitt rom, la fra seg bagasje og så var det forings-tid. Selvfølgelig tradisjonell bønner, ris og kylling mat, helt greit det. Hovedmålet med oppoholdet var å "se seg innenfra", derfor fulgte selvfølgelig et helt sett med aktiviteter. De viste seg å være morsomme, vi lo og snakket i ett kjør og jeg var skikkelig fornøyd med opplegget. Plutselig sier de at vi skal ta på badebukser og stelle oss ved inngangen av "ranchen". Det var tid for RAFTING. 

Våtdrakter, hjelmer og årer ble delt ut, og vi satte oss i en svær bil. Jeg må vel innrømme jeg hadde litt noia når jeg satt der, og så på elven ved siden av veien med vannfall på 5 meter, ned på steinete underlag. Vi gikk igjennom kommandoer, som "padle forover", "sett dere ned", "padle bakover". 20 minutter med det, og det var på tide å komme seg uti. Alt i alt var det 40 min konstant adrenalin rush, med et par rolige pauser. 

Da vi kom tilbake til campen var det rett på neste aktivitet, som gikk ut på å snakke om "Hva har jeg?", "Hvor vil jeg?" osv osv. Før jeg dro hit på utveksling, hadde jeg bare dette året i hodet. Jeg hadde aldri tenkt videre enn dette året, og jeg hadde vel helt glemt det selv i løpet av disse tre månedene. Men jeg fikk endelig muligheten på campen til å tenke virkelig hva jeg vil, hvordan jeg skal få det til og andre ambisjoner. Jeg er tydelig fascinert av språk, nye land med nye kulturer og helt nye opplevelser, og jeg er sikker på at det er noe jeg fortsette med etter dette året. Tilbake til nåtid - vi bygde et svært bål og vi satt alle rundt bålet med varm kakao (unntatt meg da, laktose intoleranse ftw), minnet veldig om turer med Risenga. Uansett, vi snakket alle om hvordan hver enkelt kunne bidra til bedre miljø i klassen etc, tror det hjalp veldig for alle sammen. Neste dag hadde vi et par aktiviteter, også var det tid for å teste bassenget. Skikkelig chill, ettersom luften holdt 35 grader. Etter det skrev vi under på et forsikringsark, tok på oss klatreutstyr og sto ovenfor et massivt klatreannlegg. Drit gøy egentlig, skal definitivt prøves igjen.

Både rafting og klatringen skulle være illustrasjoner av livet og valg i livet. Rafting, der alt er urolig, flere fritt fall, vondt, morsomt, farlig, og enkelte rolige etapper hvor en kan puste ut og slappe av. Klatring - der du stor overfor store utfordringer i livet, men har alltid en sikring(familie, venner osv), noen å støtte deg på. For meg var dette mer to syke adrenalinrush, mye morro og latter med venner, men de har selvfølgelig et poeng.

Samme to-timers busstur hjem, legge fra bagasje, også var det rett på en bursdagsfest med BBQ og basseng. Skikkelig travel bisk, denne typen her. Etter denne helgen fulgte "hell-week" igjen, med to-tre eksamener hver dag. Det var derfor superdeilig å avslutte den uka med SWEDISH HOUSE MAFIA på fredag!! 5000 mennesker, alle i hvert sitt kostyme - liv og røøøøre. 

De følgende tre ukene blir bare vanlig skole, lekser og trening, ingen store ting på agendaen - tror jeg. Det er det som er greia med å være utvekslingsstudent, du aner ikke noe mer enn 5 minutter frem i tid. Then again, så kan det være at det ikke har noe med å være en utvekslingsstudent, men heller det å være blant dominikanere. Det er så spontane av seg, at planlegging ikke eksisterer. Er en grunn til at jeg ikke har lært det ordet på spansk, og jeg har på følelsen det ikke er noe jeg har bruk for å lære. Nåvel, veldig deilig egentlig. Forresten, forrige helg var jeg i Trujillo sitt gamle palass(Trujillo er Dom. Rep's Hitler) i San Cristóbal. Har ingen bilder derfra, da det ikke var lov til å ta bilder(eller egentlig en fair unnskyldning for at jeg glemte kamera, tehe). Det var vel det, live strong og kos dere - det er i alle fall min plan.






 


feelin' tan





nei nei, ikke noia da







tirsdag 25. oktober 2011

Tenker du på om du vil være en utvekslingsstudent?

Need reasons why to do an exchange year? Here you go: 

How do you know what is a dream if you never accomplished one? 
How do you know what is an adventure if you never took part in one? 
How do you know what is anguish if you never said goodbye to your family and friends with your eyes full of tears?
How do you know what is being desperate, if you never arrived in a place alone and could not understand a word of what everyone else was saying? 
How do you know what is diversity if you never lived under the same roof with people from all over the world? 
How do you know what is tolerance, if you never had to get used to something different even if you didn’t like it? 
How do you know what is autonomy, if you never had the chance to decide something by yourself? 
How do you know what it means to grow up, if you never stopped being a child to start a new course? 
How do you know what is to be helpless, if you never wanted to hug someone and had a computer screen to prevent you from doing it? 
How do you know what is distance, if you never, looking at a map, said “I am so far away”? 
How do you know what is a language, if you never had to learn one to make friends? 
How do you know what is patriotism, if you never shouted “I love my country” holding a flag in your hands? 
How do you know what is the true reality, if you never had the chance to see a lot of them to make one? 
How do you know what is an opportunity, if you never caught one? 
How do you know what is pride, if you never experienced it for yourself at realizing how much you have accomplished? 
How do you know what is to seize the day, if you never saw the time running so fast? 
How do you know what is a friend, if the circumstances never showed you the true ones? 
How do you know what is a family, if you never had one that supported you unconditionally? 
How do you know what are borders, if you never crossed yours, to see what there was on the other side? 
How do you know what is imagination, if you never thought about the moment when you would go back home? 
How do you know the world, if you have never been an exchange student?

Lurer du fortsatt? 



søndag 9. oktober 2011

Bak lerret

(Eier ikke nok ork i dag til å skrive en innledning)

Føler at det er på tide å skrive et litt mer seriøst innlegg om hvordan det faktisk er å være en utvekslingsstudent. Heads up, kan bli litt mer emo-ish enn hva dere kanskje er vandt med, men føler det er på sin plass, so lets get serious for a moment.

Ordet "utvekslingsstudent" har vel egentlig ingen fast definisjon, da så mye avhenger av hvor du er, hvordan alle rundt deg er og hvordan DU er. Likevel er det en ting alle utvekslingsstudenter har til felles; det kan være helt bedritent til tider, skikkelig vanskelig. Vanskelig familie, nye regler, nytt klima, et tredjespråk(muligens), ny skole med rare regler, skoleuniform, uhensynsfulle lærere, venneproblemer, nostalgia til alt du forlot hjemme, jeg vet ikke hva. Selvom et AFS år er helt vanvittig morsomt og lærerikt, så er det ikke noe man skal prøve å "selge" videre, noe å promotere uten å fortelle nok rundt det. For det kreves mye av den som sender inn søknaden. AFS sier at den første måneden, mer eller mindre, går hurtig unna, uten noe tid til å tenke på dem hjemme. De har rett, det gikk fort. Jeg er nå inne i min tredje måned, og jeg aner ikke hvor tiden har blitt av. Likevel, føler jeg det av og til at det har gått utrolig sakte. En dag opplever du at dagen har alt for få timer, en annen dag alt for mange. Sånn er det, livet er ikke en dans på roser uansett hvor du er. Ting er ofte vanskelige før de blir lette.

Det var vel å merke på skolen. De første dagene var jeg super populær. Jeg trengte ikke å gjøre noe, alle ville bli kjent med meg. En god start, ettersom jeg var ganske nervøs overfor språket og sånt. Dager gikk, og jeg kom inn i min andre uke. Plutselig var jeg en vanlig elev i klassen, den ukjente med den ok spansken. Ting ble med ett litt vanskeligere, og lettere ble det ikke da jeg ble innblandet i noe drama greier mellom to eks-kjærester. Sjalusi fra den ene parten fordi vi snakket sammen og masse tøv, men som min kjære bror fortalte meg; latinamerikansk drama er ikke til å unngå. Not to worry though, jeg har det flotters på skolen.

Et annet tema er tilgjengeligheten vi idag har til alt hjemme. Jeg kan jo snakke gratis med hele familien gjennom What's App, når jeg vil. Facebook er alltid i nærheten, Twitter og alt det der. Jeg kan skype med familien eller venner når det skulle passe. Ha en fot her og en fot der. Mange skulle tro det skulle hjelpe på hjemlengselen, da er vi jo ikke så langt unna hverandre allikevel, sant? Jeg tror dette er en del av roten til savnet til alt hjemme. Man klarer ikke helt å slippe seg løs fra Norge, og leve 110 % her. Et utvekslingsår i dag er forskjellig fra hva det var før. Likevel må du være åpen for at du kan komme til et sted uten alle disse "hjelpemidlene", og da er du virkelig alene.

Facebook eller ikke, du trenger å være en person som kan tåle berg og dalbane turen du skal ta gjennom dette året, hvis ikke er det ikke noen vits. Mitt råd i det store og det hele er vel egentlig å gjøre seg forberedt på at ting kan gå rett i dass noen ganger, å takle det, lære av det og komme seg videre.




Jeg har lært at det alltid er bra å avslutte en tekst med en quote, et ordtak. Hvis noen andre allerede har sagt det best, og du kan ikke toppe det, stjel fra dem og come out strong. Så jeg valgte et utdrag fra Marte Stine, en utvekslingsstudent som var i Mexico i fjor;

"Selv om mitt første møte med den mexicanske kulturen nok kan beskrives som et realt mageplask, så karet jeg meg på et slags vis opp igjen. Og det er akkurat her du som utvekslingsstudent har to valg; du kan enten legge deg ned, klage og aldri gjøre et nytt forsøk, eller du kan klatre møysomt opp på stupebrettet igjen – om enn litt redd eller tvilende – og prøve igjen og igjen, helt til du kan delta i OL i stuping. For selv om mageplaskene blir mange og det gjør like vondt hver gang, så gjelder det å ikke gi seg, fordi det er etter alt strevet at belønninga kommer, i form av uvurderlig erfaring og følelsen av å mestre noe helt nytt og annerledes. Sånn er det når en plutselig står ovenfor en helt fremmed kultur også, det koster arbeid å lære den å kjenne og å bli en del av den. Men når alt kommer til alt, så er det en utrolig og helt unik opplevelse en ikke kan få på så mange andre måter enn det å være utvekslingsstudent."  


Jon

lørdag 1. oktober 2011

2 down, 8 to go. Final del primero cuatrimestre.

Da har jeg vært her i 2 måneder. Hæ? T o  m å n e d e r? Sykt hvor fort tiden har gått. Folkene jeg har møtt, føler jeg har kjent hele livet. Blitt kjent med store deler av byen (stor forskjell fra 60-70.000 innbyggere i Asker til 3,7 millioner (2010) mennesker her i hovedstaden), og ting begynner å gå på skinner på skolen. Nettop kommet hjem fra elevsamtale med lærer og foreldre, gjort det overraskende bra. Strøk i Lengua Espanola, med 64 %. Resten av fagene lå jeg på 90-96 % (bedre enn de fleste i klassen, skyter ikke altså), og lærerene var fornøyde. Fikk til og med 96 i fransk, kanskje læreren ikke er en  @!*%#  allikevel? Nå er 1/4 av halvåret på skolen unnagjort, føles ganske deilig. Ikke en eneste prøve før hell-week begynner igjen siste uka i oktober.

I det siste har det vært en del ting med AFS, mye morro. 17. september var det "Limpieza la playa", basically rense en strand for søppel. Høres stusselig ut, men det var gøy. Møtte mange AFSere, og en dominikaner som bodde i Stockholm 2010/2011. Han kom bort til meg og sa "Hej mannen, hur er laget? Aa, det er ruligt." Jeg skjønte praktisk talt ikke en dritt, han hadde en perfekt uttale. Fascinerende shit. Etter det fulgte et par uker med skole, så var det en liten AFS samling på El día de la Paz, internasjonal fredsdag. Jeg vet jeg lovte å ta med kamera for å ta bilder, men det ble jo ikke noe av... Stjeler noen bilder fra Facebook, så skal dere få se. Samlingsstedet var et stykke unna huset, så jeg måtte ta en taxi, alene. Var jo greit, gjort det før. Jeg sa adressen, og han slapp meg av 5-6 kvartaler unna. "Gå den retningen i et par meter, så er du der." Uten batteri på mobilen, vertsmor som også er uten mobil i en taxi som har kjørt seg vill, var det ikke lett. Men haha, når jeg ser Johannes høye hode fra 500 meter unna, ble det med ett litt lettere. Mor kom en time senere, men det gikk jo fint - dominikanere eier ikke punktlighet uansett, alt begynte vel 1,5 time senere enn det skulle. DJ Mr. Lulo, en av de som jobber i AFS, hadde med DJ mixebordet sitt, satte opp et partytelt og festen var vel så og si i gang. Alle fikk ca 100 brosjyrer hver som vi skulle dele ut til biler i lyskryssene. Fullt av liv, skikkelig morro. Kult når Lulo spilte av Dra tilbake - Erik & Kriss og Cmon talk - Bernhoft, følte meg som hjemme. Etter et kort besøk på Taco Bell var kvelden over, og jeg skulle hjem og øve til tre prøver dagen etter.

Det var en ting til jeg har gjort, var det ikke? Hm.. Jo jeg var på Akon konsert!! Helt sjukt, drit bra opplegg og show, jeg fikk til og med rørt han (lol ikke noe celebrity crush, er bare kult å kunne si det). Det ble en lang natt, skal ikke gå i detalj, men solen tittet opp før jeg rakk å legge meg. Hører rykter om at Bruno Mars kommer, hysj hysj. Blir sikkert rått det også.

Jeg har snakket en del med familien min her angående broren min som er i Sør-Afrika. Pga problemer der nede, er det ikke lett for Peter. Vertsmoren min har allerede snakket med sin familie her og i Guatemala om de vil ha ham, og alle har sagt ja. Koselig fra hennes side, men det gjenstår å se hva AFS Sør-Afrika får til, og hva Peter har lyst til. Además, så vet jeg ikke om AFS godkjenner brødre i samme land, eller om det går ann å gjøre et unntak. Det er alltid en mulighet, du er velkommen hit om AFS går god for det. Du fortjener å ha det rått, mye råere enn meg nå Peter, håper ting løser seg.

Og ja, hvis noen har lyst til å sende meg 1 (kasse?) Urge ned, så er det bare å spørre om adressen:):):) Jeg lover å bli takknemlig.

Mer enn det hadde jeg ikke på hjertet for denne gang, kos dere i høstværet. Etter hva VG Nett melder så virker det som støvle-været er godt i gang - her går det for det meste i Havaianas og shorts. Vet ikke hva som frister mest? En god grublings til neste gang,
me pratas.


-Model Castings Yuderky-

-Model Castings Yuderky-



-Model Castings Yuderky-



@ Akon

V-Mor og Johannes

Akon brishan 


Skoene etter Akon. De er heeelt ødelagte

Holder høye grader tidlig på morgenen

El día de la Paz



Svenske killan! Holder en fyldig pose der?!


Akon doing his thing