Flyet drar 8:35 am søndag morgen (skrivende stund: 18:53 pm, lørdag), to timer til San José, Costa Rica - én time venting - 2 timer til Ciudad de Guatemala, Guatemala.
Rett foran meg er julepynt, til venstre er julepynt, til høyre står treet, over meg henger en nisse fra vifta, i stolen sitter jeg på en jule-pute. Herre, jeg spiser jo til og med julebrød. Sånn har det vært i nesten to måneder, jeg begynner å føle det er på tide å ta ned alt. Julen varer helt til påsken? Føles som at påsken ligger langt bak. Don't get me wrong though, setter pris på julepynten. Det er vel kanskje et tappert forsøk på å få den ordentlige julestemningen. Men alle oss "frosne istapper" fra Norden, "Der borte", vet vel at det er ingen jul uten snø, grøt (uten smørhjerte, way to go Norge!), mandel i grøten (hvis vi ikke skulle gå tomme for det også) og Onkel Carsten-ikke 60-åringen som den originale Hawaii-julenissen. Nostalgia bør vel være overskriften på dette innlegget - litt seint å bytte nå da.
Jeg har alltid prøvd å holde en rød tråd gjennom hvert innlegg. Den er klippet over nå, i hundre biter, slengt på gulvet og tråkket over, så det er vel ingen vei tilbake nå. Jeg får vel fortsette å messe om alt jeg kommer på inni det nokså forstyrrede hodet jeg har. Nei, ikke på den måten, jenter er fortsatt favoritten og absolutt 1. valget. Er du dum eller. Det er forstyrret fordi spansken ikke sitter perf enda, som betyr at jeg tenker på alle slags språk, engelsk, norsk og spansk. Alt skal organiseres og oversettes innimellom ørene før de forlater leppene med en awkward norsk-spansk uttale. "No now, you're being to hard on yourself", ja det stemmer. For jeg er egentlig fornøyd med spansken min, er på nivå med italienerne, som er å begeistre seg av. Likevel skal det tenkes litt ekstra før jeg får sagt akkuratt hva jeg mener, og det begynner å bli slitsomt. Ja, da glemte jeg hele poenget med dette avsnittet, vi fortsetter;
Hva skal vi snakke om nå da. Dominikansk musikk kanskje? Kjører på med det. Her hører alle på all slags musikk, og Swedish House Mafia er blant favorittene fra House-sjangeren. For dere som ikke vet noe om Swedish House Mafia (hent deg inn/opp i ringa!), de er fra Sverige. Söta brishan. Ellers så hører de veldig mye på Merengue, Bachata, og noe som heter Dembow. Alle rundt meg sier Dembow er "chopo", som betyr at det er sånn "fattig musikk, sånn som de fattige hører på". Noe av den råeste musikken jeg har hørt, sikkelig down to earth, men ikke så jordnær da. For dere som ikke tok den vitsen, så var det en norsk(blond) jente som sa det på tv-programmet Paradise Hotel. Åh, patriotismen bobler frem. Stolt av å være norsk! Nei, tilbake til tema. Dembow er kult, virker litt aggressivt, men kul musikk. Hoftene til dominikarene er utrolige, koreografisk sett altså. Jeg henger fortsatt ikke med, dansene er faktisk ikke så kompliserte heller. Kanskje jeg som er elendig, fullt mulig.
I og med at jeg absolutt ikke har en agenda å skrive ut av, og om jeg skulle hatt det ville den vært relativt tom, tenker jeg på å si farvel for denne gang. Neste gang vi snakkes er jeg med føttene plantet på guatemalsk jord. Forresten; Guatemala has one of the highest violent crime rates in Latin America. In the first seven months of 2011, approximately 42 murders a week were reported in Guatemala City alone. Det sier i alle fall http://travel.state.gov/travel/cis_pa_tw/cis/cis_1129.html, bisken søker spenning!
Skal legge meg under senga, med låst dør og tildekkede vinduer. Kan jo ikke la dere 100-150 daglige lesere bli sittende igjen uten bloggeren til bloggen-med-det-rare-navnet.
Vi snakkes seinar,
Jon
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar