fredag 6. januar 2012

I throw my spanish in the air sometimes, saying ayooo, YO COMPRENDOO

Først av alt; GODT NYTTÅR!
Er endelig på kjent tastatur, kjent PC, føler meg hjemme igjen med mine "æ", "ø", "å". Ah, the little things.

Klokken er i skrivende stund 01:11, jeg ligger nå her uten et hint av søvn. Passer jo greit, i og med at jeg ikke har skrevet på evigheter. Ganske morsomt forresten, å se hvordan ALLE logger på Facebook da klokken blir 01:00 her AKA 08:00 i Norge AKA første skoletime. Facebook er en del av læringen!

Men, let's get on with it!

Sist gang jeg skrev var jeg midt i et rush da alle satt i bilen imens jeg satt og skrev her på bloggen. Jeg får vel beklage igjen, men sånn ble det.
Vi dro altså bort fra storbyen, til en innsjø som heter Atitlan (PRECIOSO), som jeg har nevnt tidligere har 12 individuelle landsbyer, alle med hver sin vulkan. To av dem er fortsatt aktive, så det var jo litt spennende. Vertsmor hadde fortalt at man kunne gjøre alle slags sporter der, så jeg gledet meg veldig. Varmt vann, varm luft, ikke en bølge = WAKEBOARD TIME. Merkelig det der, hverken dominikanere eller guatemalere har ingen anelse om hva det er, heller ikke vannski. En litt skuffet Jon, men det gikk seg til vettu. Vi sjekket inn på hotellet, som lå rett ved vannet. Relativt lite hotell, veldig utradisjonelt, da vi sov 10 stykker fordelt på to rom. Mat og drikke var ikke inkludert, så vi hadde med en SVÆR isboks full av både mat og drikke. Ble ganske mange brødskiver som gikk ned, men det er vel det vi er vandt med, oss nordmenn?

Den kvelden dro fetter Luis, fetter Luis, to venner av dem og jeg ut på "markedsgata", som visstnok var hovedgata i den nærmest liggende landsbyen. Jeg har aldri sett så mange boder i en gate, og hvor alle selger akkuratt det samme. Armbånder, slippers og solbriller. Alt var jo billigere enn hva jeg noen gang hadde solgt de greiene for, så det blir jo alltid til at man kjøper masse man aldri får bruk for - bare fordi det er billig. Kanskje jeg har arvet sunnmørs tankegangen din, far? Uansett da, gutta ville lære norsk. Mer presist "Hvordan går det?", så jeg sa "Jeg er gay" og de gikk rundt og sa stolt "jai ar gay" til alle hvite fjes de så. Var morsomt når de traff på to svensker, da de svarte "Er ni? Va kul". Når folk her ler av mine feil når jeg snakker spansk, har jeg lov til å ta igjen litt vel?
Det ble en tidlig kveld, vi dro tilbake i 12 tiden til rommet, hvor en snorkende vertsfar lå og sov. Jeg ville heller sovet med en lampe i trynet og noen skrike meg i øret enn å høre på snorking. Det er noe med det, et eller annet som ikke funker.

Jeg lå fire timer før jeg fikk sovne, men kort tid etter kom kusine på 7 år klokken 10 og vekket oss alle. Vi våknet til en perfekt dag, så det var jo like greit. Jeg og gutta dro til bassenget, også til innsjøen hvor vi fant et skip/stor båt som hadde sunket - halvveis. For to måneder siden var det en storm som traff cirka midten av Guatemala, og spesielt hardt på denne innsjøen, som gjorde at vannstanden steg 4-5 meter. En uheldig båt, samt noen vakttårn som står nesten under vann. Etter en liten Titanic exploration dro vi med en båt, på tvers av innsjøen (tok en time, store greier!) og over til en annen landsby. Ikke store forskjellen, alle selger armbånd, slippers og solbriller - til samme pris. Kjøpte enda mer crap, også tok vi båten tilbake igjen. Vi la oss alle slitne i sengene og lukket øynene et par timer. Vi hadde bestilt et bord klokken 9, så vi stresset litt da klokka ble 20:30 da. Vi ankommer, og det eneste jeg hører er engelsk. Aldri sett så mange amerikanere på ett sted utenfor USA. Det var deilig da, litt lei av å høre spansk så mye.

Klokken slo tolv, og vi var inne i 2012. Klokken 12:01 var jeg i en ganske mørk gate uten noe særlig folk, hvor to store, bola gutter gikk i retning mot meg. Jeg tenkte "sweet, å bli ranet det aller første minuttet av 2012, det er bare dårlig gjort". Heldigvis kom både vertsfar og onkel ut av det blå, og de snudde. Er jo ikke sikkert de skulle rane meg, men er ikke helt feil å tro det heller. Nåvel, tilbake til hotellet igjen. Jeg og fettere + venner ble invitert til en fest på hotellet, så vi dro dit. Fullt av fulle 50 åringer, ikke noe spess kult. Vi smalt fyrverkeri istede, noe på et litt annet nivå enn hva vi har i Norge. Hadde ikke hørsel etter vi var ferdig. Rett til sengs klokken 03:00 ca, med snorkingen da. Ikke lett, det der.

Søndag kom, og vi pakket bilen, dro til markedsgata og kjøpte enda mer greier, også var det tid for å kjøre de 4 timene hjem. Vi er nå inne i fredag, som vi si at jeg har hatt ca 5 dager uten å gjøre noe som helst. Stå opp, spise, lese, se på tv, spise, spise mer også legge seg. Føler meg i form, te lo juro.

Overskriften er inspirert av Dynamite - Taio Cruz, det jeg egentlig prøver å si er at jeg endelig føler en fremgang i spansken. Jeg har følt at jeg traff "veggen" et par måneder siden, og jeg har ikke klart å komme meg noe særlig videre. Da var det godt å drømme sin første drøm på spansk. Milepæl! Nå mangler bare å telle naturlig på spansk, så erre bankers!

Bilder ligger på Facebook, feel free to stalk.

one love

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar