Tilbake safe and sound, med et smil om munnen og bagasjen full av bønner, tortillas, salsaer og klær. Når sant skal sies, så kom jeg hjem for 6 dager siden, jeg har bare ikke orket å skrive til dere. Vi landet sent lørdag, så var det rett ut med venner. Dagen som fulgte var en søndag = stranden. Vi dro hele familien til en strand som heter Juan Dolio, ligger ca 45 minutter unna huset. Alltid like flott å dra dit. Jeg fikk til og med kjørt Wakeboard for første gang på 5 måneder, utrooolig gøy. Litt forskjell fra å falle i norske vann med den redselen for maneter og det iskalde vannet, til å lande i helt gjennomsiktig vann som holder 28-30 grader. Danza Kuduro ble spilt i bakgrunnen, helt paradis vett! Med lite lyst til å starte opp med skole igjen, sto mandagen for tur med opp klokken 6:30 og alt det styret der. Helt forferdelig, skal jeg være ærlig. Jeg klarte å sovne i hver eneste time, læreren ble relativt pissed, men heldigvis ikke nok til å gi oss lekser, så jeg har hatt en leksefri uke - føltes helt utrolig, ettersom jeg pleier å bruke 1-2 timer hver dag på disse leksene.
En liten endring i timeplanen; Kjemi og økonomi er byttet ut med fysikk, så det er gøy. Skjønner hvorfor du digger det, Ludvik! Det har vært en grei uke, ikke gjort noen store, bemerkelsesverdige ting. Bortsett fra å spise TacoBell da, hele gjengen der kjenner både meg og historien min, hvorfor jeg kom hit og hva jeg vil gjøre etter dette året. Det tar alltid 10 minutter å bestille en "combo número 12, con un taco aparte y un refresco de Pepsi". Jeg spiser alltid det samme, det er allerede slått inn i maskinen når jeg nærmer meg kassen. Minner litt om 4 cheeseburgere, sjokolademilkshake frokosten vår, Christian. Når du kan si "det vanlige" bør det ringe et par varselslys. DERFOR, ikke noe TacoBell .... på en uke. SKAL klare det.
Februar nærmer seg, som vil si at Mid-Stay campen nærmer seg, som igjen vil si at vi får retten til å reise rundt i landet alene. DA skal det reises da! Cabarete, Puerto Plata, Samaná, Punta Cana, Casa de Campo - høres ut som en drøm. Don't get me wrong, Santo Domingo er kjempe kult, men jeg er litt lei av å være her hele tiden. Å reise betyr at penger flyr ut av vinduet, og når jeg ikke får lov til å jobbe her blir man ganske gjerrig på ting. Er jo ikke forsåvidt noe dumt i det da.
Akkuratt nå, klokken 16:52, dominikansk tid, ristet spisebordet og dermed PCen ganske så kraftig. Enda et jordskjelv, dette er det tredje på under 3 uker. Var litt spennende å oppleve, det minnet meg veldig om dagene i Haugesund med masse jordskjelv. Noe annet sjokkerende er hvor aktive alle dominikanerene er på Facebook, etter 1 sekund med risting sto det over hele Facebook "JORDSKJEEEELV", om SOPA kicker inn er vi dødsdømte, oss dominikanere...
Må ta en matteprøve i morgen, siden jeg ikke rakk å ta den før jeg dro til Guatemala, så jeg bør vel se litt på det. Jeg hadde tenkt til å legge med noen bilder for en gangs skyld, men det skal ikke være lett nei! Blogspot gir seg ikke uten kamp, og siden jeg har lekser å gjøre, taper jeg vel for denne gang. Ferske bilder ligger på albumet "Lo dominicano tira pa lante no te confunda" på Facebook.
paz
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar